Om Domstoladministrasjonen

_{Historikk | Styret | Organisering av Domstoladministrasjonen | Om} 

Historikk

Etableringen av Domstoladministrasjonen i 2002 innebar at ansvaret for den sentrale administra­sjonen av de alminnelige domstolene ble overført fra Justisdepartementet til et eget organ. Det skulle bidra til større uavhengighet fra den utø­vende makt for domstolene i administrativt hense­ende. Departementet la til grunn at det er «selve kjernen i rettsstaten at domstolene ikke skal stå under noen politisk styring eller kontroll i sin domsfunksjon».

Ved etableringen av en ny administrasjonsord­ning ble det samtidig lagt vekt på regjeringens parlamentariske og konstitusjonelle ansvar for domstolene. Domstoladministrasjonen skulle sor­tere under et departement og en ansvarlig stats­råd. Videre skulle Stortinget og regjeringen fort­satt ha en viss innflytelse over administrative spørsmål, blant annet gjennom sentralt fastsatte retningslinjer i den årlige budsjettproposisjonen og instruksjonsrett for regjeringen ved kongelig resolusjon.

Den nye administrasjonsordningen skulle bidra til økt styringslegitimitet overfor domsto­lene. Departementet la til grunn at en ny og mer uavhengig domstoladministrasjon ville ha større gjennomslagskraft enn Justisdepartementet i den overordnede administrative styringen av domsto­lene, særlig når det må gripes inn overfor uhel­dige administrative forhold ved den enkelte dom­stol. For å oppnå styrket tillit og legitimitet – både fra domstolenes og publikums side – skulle Dom­stoladministrasjonen ledes av et bredt sammen­satt styre. Styret skulle veie faglige og samfunns­messige forhold mot hverandre.

Styret

Styret er Domstoladministrasjonens øverste myn­dighet. Styret har et selvstendig og reelt ansvar for virksomheten. Det understrekes av at regjerin­gens instruksjonsmyndighet overfor Domstol­administrasjonen er begrenset.

Styret tilsetter direktøren og har myndighet til å fastsette den nærmere arbeidsfordelingen mel­lom styret og direktøren. I forarbeidene er det for­utsatt at styret skal behandle saker av større eller av prinsipiell betydning. Det er konkretisert i sty­reinstruksen § 1, hvor det fremgår at styret skal behandle alle saker av viktighet for Domstoladmi­nistrasjonen, herunder budsjettforslag for dom­stolene og Domstoladministrasjonen og fordeling av budsjettmidler innenfor rammer som er fastsatt av Stortinget.

Styret skal lede den sentrale domstoladminis­trasjonen på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. I dette ligger, ifølge forarbeidene, at styret skal lede administrasjonen av domstolene på en måte som er egnet til å styrke allmennhetens tillit til domstolene, og som gjør at ressursutnyttelsen og saksbehandlingen blir effektiv, samtidig som grunnleggende hensyn til publikums rettssikker­het ivaretas.

Styret har et forvalter- og tilsynsansvar for Domstoladministrasjonens virksomhet. Det skal sørge for en forsvarlig organisering av virksom­heten, sørge for at Domstoladministrasjonen har tilstrekkelig ressurser, og påse betryggende sty­ring og kontroll av administrasjonen.

Styret har imidlertid et ansvar som strekker seg videre enn Domstoladministrasjonens virk­somhet i snever forstand. Det skal arbeide for at domstolene samlet sett har tilstrekkelige ressurser til å løse sine oppgaver, for at Stortingets retnings­linjer for domstolene følges, og for at rettssikker­heten sikres. Styret skal også, sammen med admi­nistrasjonen, forsvare domstolene mot angrep på uavhengigheten. Det kan, i noen situasjoner, inne­bære at styret må innta en relativt synlig rolle som buffer mot de øvrige statsmaktene. Allmennhetens tillit til domstolene innebærer også at styret skal arbeide for at domstolene ikke utvikler seg i ret­ning av å bli en lukket samfunnsinstitusjon, og sty­ret bør være et talerør både innad i domstolene og utad mot samfunnet for de verdier som domstol­ene i Norge skal ivareta.

Organisering av Domstoladministrasjonen

Om Domstoladministrasjonen

Domstol­administrasjonen holder til i Trondheim og har ca. 135 ansatte fordelt på fem avdelinger: juridisk, utviklings- og lovgivningsarbeid, HR og kommuni­kasjon, informasjon og teknologi, innovasjon og domstolutvikling og økonomi og styring.

Den sentrale administrasjonen av domstolene skal skje på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, jf. domstolloven § 33 første ledd. I forarbeidene er Domstoladministrasjonens oppgaver innen den sentrale administrasjonen oppsummerte på følg­ende måte:

• Styringsfunksjon gjennom budsjettmyndig­het
• Tilsyn med oppfyllelsen av omforente mål­settinger og målsettinger oppstilt av regje­ring og Stortinget i form av sentralt fast­satte retningslinjer
• Utøvelsen av den administrative myndighet som ikke legges til den enkelte domstol­leder
• Initiativtaker, pådriver og samarbeidspart­ner i forhold til ulike utviklingstiltak i dom­stolene, både i forbindelse med IT-utvik­ling, regelverksutvikling, utvikling av mål­settinger for domstolenes virksomhet og generell organisasjonsutvikling
• Formidler av synspunkter og behov i for­hold til regjering og storting
• Serviceyter og kompetansesentrum i for­hold til informasjonsteknologi, regnskaps­arbeid, arkivarbeid osv.

Innstillingsrådet for dommere (IR)

Domstoladministrasjonen er sekretariat for IR. IR behandler alle ansettelser av dommere. Rådet foretar intervju med aktuelle kandidater, og avgir en innstilling til regjeringen. Utnevnelsen av dommere foretas av Kongen i Statsråd.

Tilsynsutvalget for dommere (TU)

Domstoladministrasjonen er sekretariat for TU. Tilsynsutvalget for dommere er et disiplinærorgan som behandler klager på dommere. Utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd. Tilsynsutvalget omfatter alle fagdommere i jordskifterettene, tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Ordningen gjelder foruten de faste embetsdommere, også midlertidige dommere og dommerfullmektiger.

Tilsynsutvalget består av to representanter for allmennheten, en advokat, to dommere fra de alminnelige domstolene og en jordskiftedommer. Tilsynsutvalgets viktigste rettesnor er å arbeide for å avdekke forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene.

Tilsynsutvalget kan også ta opp forhold av eget tiltak og utvalget kan komme med generelle uttalelser om hva som omfattes av begrepet ”god dommerskikk”. Utvalget har dermed karakter av både klageorgan og etisk råd.

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt av Kongen i statsråd 14. mars 2008. Kommisjonen har som oppgave å kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som folk i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk.

Finnmarkskommisjonen skal ha fem medlemmer hvorav minst to av medlemmene skal være bosatt i Finnmark fylke eller på annen måte ha sterk tilknytning til fylket.

Etter en forskrift fra 2007 er det Domstoladministrasjonen som avgjør hvor kommisjonens sekretariat skal ligge.

Domstolene

De alminnelige domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene) og jordskiftedomstolene (jordskifterettene).

 _{Til toppen av siden}