KompetanseteametAnsvar for koordinering av Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ble flyttet fra IMDi til Bufdir i 2015. Dette følger av Tillegg 5 til Tildelingsbrevet 2015 fra Barne -likestillings og inkluderingsdepartementet. Kompetanseteamet som koordineres av Bufdir, og Politidirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og Utlendingsdirektoratet er representert, gir råd og veiledning i saker som omhandler negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ufrivillig opphold i utlandet. Kompetanseteamet bidrar med kompetanseheving internt i direktoratene og i tjenesteapparatet forøvrig. Kompetanseteamet har koordineringsansvaret for Bo- og støttetilbudet for personer over 18 år. Kompetanseteamets representanter i Bufdir forvalter Refusjonsordningen; F-02-18 Rundskriv - Utgifter til hjemreise til Norge ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet er også kontaktpunkt for Utenriksdepartementet i saker hvor personen(e) befinner seg i utlandet, for å foreta den nødvendige koordineringen med berørte etater i Norge. Koordineringsansvaret har variert mellom ulike organer opp igjennom årene:
- 2004-2007 – Utlendingsdirektoratet
- 2008-2015 – IMDi
- Fra 2015 - Bufdir
Dokumentasjonen som produseres som en del av arbeidet i Kompetanseteamet er delvis generell rådgivning, der identiteten til klienten ikke er kjent, og delvis spesifikk oppfølging av identifiserte klienter. Noe dokumentasjon fra 2020-2022 er etterregistrert i ElementsFlyt, altså i basen med oppstart 1. februar 2023. Endring 01.03.2020Sentralmyndighet etter Haag-konvensjonen 1980 og Europakonvensjonen 1980 Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er i dag sentralmyndighet etter Haag-konvensjonen 1980 og Europarådkonvensjonen 1980. Oppgaven som sentralmyndighet består hovedsakelig i å behandle en-keltsaker etter de to konvensjonene. Ansvaret for rundskrivet om internasjonal barnebortføring (G-06/2015) overføres i sin helhet til Bufdir. Videre skal sentralmyndigheten delta i nasjonale og internasjonale møter, herunder lede det årlige nasjonale samarbeidsforumet. Andre oppgaver som ligger til sentralmyndigheten er å føre statistikk over blant annet antall barnebortføringssaker og antall barn i barnebortføringssaker per år mv., ansvar for å holde nettsiden www.barnebortforing.no oppdatert til enhver tid og ajourføring av advokatlisten hvert femte år. Når det gjelder aksept av andre lands tiltredelser til Haag-konvensjonen 1980, forblir denne oppgaven i Justis- og beredskapsdepartementet. Oppgaven som sentralmyndighet etter Haag-konvensjonen 1980 og Europarådkonvensjonen 1980 delegeres til Bufdir med virkning fra 1. mars 2020. Dette innebærer at alle enkeltsaker som JD mottar frem til og med 29. februar 2020 behandles av JD. Saker innkommet fra og med 1. mars 2020 behandles av Bufdir. JD vil, så fremt det er mulig, frem til og med 15. august 2020 sluttføre alle løpende saker innkommet før 1. mars 2020. Eventuelle saker som av ulike årsaker ikke er ferdigbehandlet innen denne dato, vil bli overført til Bufdir for videre behandling. Selve overføring er avtalt gjennomført 17. august 2020 og omhandler 9 aktive saker. Historikk Bufdir - 01.07.2004 – 01.03.2013Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet – Bufdir er direktorat underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bufetat med underliggende regionskontorer, fagteam og tiltak er underordnet Bufdir. «Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for fagområdene barnevern, familievern, adopsjon, vold i nære relasjoner og likestilling og ikke-diskrimineringsområdet. I tillegg til å være et fagorgan på familieverns-, og barnevernsområdet, har Bufdir ansvar for den faglige og administrative driften og ledelsen av det statlige barnevern, familievern og driften av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Dette er den mest omfattende oppgaven i Bufetat, og utgjør om lag 5000 årsverk. Tjenestene er organisert i fem regioner under Bufdir. Bufdir har roller som iverksetter, etatsleder og fagorgan. Bufdir har forvaltningsansvar for tilskuddsordninger til mange formål, og har ansvaret for gjennomføring av tiltak i flere av regjeringens handlingsplaner der Bufdirs ansvarsområder er berørt. Fra 2010 fikk Bufdir ansvar for nedsatt funksjonsevne-området, bl.a. med overføring av Deltasenteret og sekretariatsfunksjonen for Statens råd for funksjonshemmede. Disse oppgavene ble ytterligere utvidet fra 2011 med etablering av et eget senter for å bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transepersoner (LHBT-senteret). Direktoratet har med stor interesse ønsket å påta seg nye oppgaver på området knyttet til likestilling og ikke-diskriminering»[1] Bufdir ble opprettet 01.07.04, og var da en sammenslåing av Statens Barne- og Familievern – Sentralt (SBF-S) og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA). Disse to organisasjonene var samlokalisert i Universitetsgaten 7 fra desember 2003. BUFA (Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen var en etat som ble opprettet 01.04.98, og het da Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK). SUAK var en sammenslåing av Statens Adopsjonskontor, Atlantis – Ung I Europa programmet og Fordelingsutvalgets sekretariat. SUAK endret navn til Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) 01.06.02. BUFA hadde på tidspunktet for sammenslåingen også ansvar for to tilskuddsordninger innenfor familie- og likestillingsområdet. Dessuten billighetserstatningssaker på barnevernsområdet, og et antall typer ekteskapssaker. BUFA tok med seg et overført bortsettingsarkiv innenfor adopsjonsområdet med alle tidligere arkivskapere helt fra 1917 da adopsjonsloven trådte i kraft. SBF-S var nyopprettet fra 01.01.04, og var en forlengelse av prosjektet for omorganisering av barnevernet og familievernet under ledelse av BFD (Barne- og familiedepartementet). Det ble i år 2004 opprettet 2 arkivdeler: et saksarkiv for SBF-S og et objektarkiv for personal. Ved omorganisering til Bufdir ble det opprettet 2 nye arkivdeler som begge er objektarkiv: Adopsjon-NK (AD-NK) og Billighet-NK (BE-NK) Saksarkivet og personalarkivet til SBF fortsatte i arkivdelene SAK-NK og PERS-NK. Saksarkivet til BUFA ble avsluttet. Ifølge den nye organisasjonsmodellen ble førsteinstanssøknader innenfor adopsjonsfeltet behandlet av de nyopprettede regionskontorene allerede fra 01.01.04. Bufdir beholdt noen førsteinstanssøknader: «Anonym norsk adopsjon», «Anerkjennelse av adopsjon gjennomført i utlandet», og «Utenlandsadopsjon utenom forening». De to sistnevnte sakstypene ble fra 2009 overført til region Øst. Bufdir beholdt sakstypen «Registrering av adopsjoner gjennomført i utlandet», som omfatter kontroll av dokumenter på ankomne adopterte barn og tildeling av engangsstøtte. Bufdir beholdt også sakstypene «Samtykkeadopsjon – Mor-barn», og «Spesiell tildeling av barn», som tilhører saksarkivet. Bufdir overtok rollen som klageinstans. Bufdir valgte å legge klagesakene inn i arkivdelen AD-NK. I utgangspunktet ble alt journalført i sikker sone. Fra og med 01.01.09 ble det opprettet en intern sone. – Arkivdelene SAK-NK og PERS-NK ble overført til intern sone, mens resterende arkivdeler ble liggende på sikker sone. I 2005 ble det gjennomført en intern omorganisering i Bufdir, hvor organisering i team ble erstattet av en organisering i seksjoner. Dette førte ikke til endringer i strukturen i ePhorte. Etter en større intern omorganisering i 2011 ble det opprettet en seksjonsinndeling i ePhorte. Bufdir har gjennomført en større omorganisering av etaten gjennom program 2010, senere omdøpt og videreført som Kvalitetsutviklingsprogrammet. Omorganiseringen medfører til inndeling innenfor regionene med Stab og funksjonsområder og som innebærer at alle regionene blir likt organisert og ledet. Implementeringen av ny tjenestemodell startet i 2011. I mai-juni 2012 ble det besluttet å opprette en ny organisering av administrative støttefunksjoner i Bufetat - Bufetats senter for administrasjon og utvikling (BSA). Enheten fikk en nivåmessig plassering mellom direktoratet og regionene, og trådte administrativt i kraft fra 01.01.13. Ansatte knyttet Lønn, regnskap, IKT, HR og Dokumentasjonsforvaltning i hele etaten og Bufdir ble flyttet over hit. Den bestod da av 4 avdelinger: Avdeling for e-forvaltning, Avdeling for HR, Avdeling for økonomitjenester og Kunde- og brukersenter. Dokumentforvaltningen i Bufdir ble organisert sammen med Dokumentforvaltningen til Region øst i en seksjon: Dokumentforvaltning Oslo og likhet med all dokumentforvaltning i etaten flyttet over til BSA i avdeling for eForvaltning fra 01.01.13. Men fortsatte med journalføring i Bufdirs arkivdeler t.o.m. 28.02.13. Hele etaten gikk fullelektronisk fra 01.03.13, og det ble innført skarpt periodeskille. Bufdir har fått overført følgende ansvarsområder:
- Tilskudd til Krise- og incestsentrene og Vold i nære relasjoner i 2005
- Handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i 2007
- Enslige mindreårige asylsøkere - under 15 år – 2007
Ansvar for nedsatt funksjonsevne-området med overføring av Deltasenteret og sekretariatsfunksjonen for Statens råd for funksjonshemmede og 5 tilskuddsordninger for personer med nedsatt funksjonsevne i regi av frivillige organisasjoner. Disse områdene ble overført fra Sosial- og Helsedirektoratet i 2010. Disse oppgavene ble ytterligere utvidet fra 2011 med etablering av et eget senter for å bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. (LHBT-senteret). . Det ble opprettet en egen arkivdel for Sekretariatsfunksjonen for Staten råd for funksjonshemmede: RLF-NK. Rådet ble lagt ned forsommeren 2012. Bufdir hadde et dokumentsenter hvor all journalføring og innskanning i ePhorte foregikk. Dokumentsenteret var i 2012 lagt under Seksjon for Dokumentasjonsforvaltning (SDF) som tilhørte Avdeling for administrasjon, HR og eForvaltning. Seksjonen hadde i 2012 en seksjonssjef og åtte medarbeidere, hvor seks årsverk var knyttet til Dokumentsenteret (fem dokumentforvaltere og en dokumentkoordinator). Seksjon for dokumentasjonsforvaltning (SDF) lå da under Avdeling for administrasjon, HR og e-forvaltning. Seksjonssjef for SDF hadde også ett nasjonalt arkivlederansvar for etaten og direktoratets underliggende enheter. Prosjektansvaret for utvikling av en langt sterkere sentralisert regional modell for arkivorganiseringen i Bufetat lå også her. Det het prosjekt dokumentsentre Fra starten i 2004 ble alle dokumenter skannet inn av arkivmedarbeiderne. Saksbehandlere begynte i løpet av første halvår 2005 å produsere i ePhorte, og var da pliktige til å gjøre det. Bufdir fikk fritak fra fysisk kopibok fra 01.01.11 og fra denne tid er kopiboken ivaretatt ved en elektronisk kopi i ePhorte. Før dette var saksbehandler pliktig til å levere 2 kopier. Bufdir ble koblet til Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) 08.04.11. Dokumentasjonstjenesten ble da pålagt å publisere offentlig journal på OEP, og effektuere bestillinger av innsynskrav gjennom OEP. Fra vinter 2012 fikk saksbehandlere muligheten til å importere inngående e-post og eksportere utgående e-post via Outlook2ePhorte. Saksbehandlere ble dermed pliktige til selv å registrere arkivverdig dokumentasjon de har mottatt eller send på e-post. Både innføringen av OEP og importering av e-post via Outlook2ePhorte bidro til øke saksbehandleres bevissthet om dokumenthåndtering og deres ansvar og rolle i dette. En dokumenthåndbok med retningslinjer, rutiner og veiledere for produksjon i ePhorte med innbakte krav til saksbehandler- og lederrollen i ePhorte ble utarbeidet av Seksjon for dokumentasjonsforvaltning. Denne ble publisert på intranettet sommeren 2012. For mer detaljer kan det henvises til Arkivplan for Bufdir 2012 (se sak 12/57142) [1] ( kilde: årsrapport 2011 – Barne-, ungdoms- og familieetaten). |