RETNINGSLINJER FOR SLAMTØMMING AV PRIVATE SEPTIKTANKER I FRØYA KOMMUNE Frøya kommune har tvungen kommunal tømming av alle private septiktanker som er tilkoblet bolighus og fritidsboliger/hytter. Boliger: Tømming skjer hvert 2. år. Fritidsboliger/hytter: Tømming skjer hvert 4. år. Oppstart av tømming varsles gjennom avisa Hitra-Frøya og Frøya kommune sin hjemmeside www.froya.kommune.no Tømmingen foregår normalt i perioden mars/april frem til september /oktober. UTDRAG FRA FRØYA KOMMUNES GEBYRREGULATIV FOR 2014:
2.12 SLAMTØMMING
|
2.12.1 Virkeområde
|
|
Forskriftene gjelder tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. fra de eiendommer som omfattes av den kommunale slamtømming. Forskriftene gjelder også tømmegebyr. Den kommunale slamtømmingen omfatter hele Frøya kommune og er fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag den 23.02.90 i medhold av Forurensingsloven m/ forskrifter. Av praktiske årsaker er det inntil videre gjort unntak for enkelte øysamfunn. Alle eiendommer som har - eller med bakgrunn i pålegg fra kommunen skulle ha hatt - slamavskiller, tett tank m.m. er pliktig til å være med i ordningen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra denne forskriften.
|
2.12.2 Kommunal saksbehandling
|
|
Kommunestyret fastsetter og endrer forskrifter for den kommunale slamtømmingen og for gebyrregulativet. Kommunestyret avgjør alle større og prinsipielle saker angående den kommunale slamtømmingen i medhold av Forurensingsloven med rammeforskrifter.
|
2.12.3 Definisjoner
|
|
Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen. Dersom eiendommen er festet bort for 30 år eller mer skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Som slam regnes alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning.
|
2.12.4 Abonnentens plikter
|
|
Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil. Overdekning av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Eier av den enkelte slamavskiller plikter å holde området rundt slamavskilleren drenert slik at oppdrift av tanken forhindres. Videre må det etableres forankring på tanken for å unngå oppdrift etter tømming. Eier plikter å sørge for at tømming blir utført. Eier må selv ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenten skal ha tømming i henhold til forskriften. Mangelfull tømming i henhold til forskriften må påklages av eier/abonnent innenfor tømmeåret.
|
2.12.5 Tømming av slamavskillere m.m.
|
|
Varsel om når tømming vil finne sted vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Tømming av slamavskillere foretas i samsvar med Forskrift for utslipp fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse fastsatt av Miljøverndepartementet 8. juli 1992, samt forurensings-lovens §§ 26 og 30. Forskriften sier at slamavskillere tilknyttet helårshus tømmes helt for slam ikke sjeldnere enn hvert 2. år. Er det behov for det må det tømmes oftere. Tømmingen skal uføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Frøya kommune har innført tvungen slamtømming hvert 2. år for boligeiendommer og for hvert 4. år for fritidsboliger. Eiere av andre virksomheter/institusjoner kan ved henvendelse til kommunen få tømt slamavskillerne. Tømmehyppigheten avhenger av hva som eventuelt ligger til grunn i utslippstillatelsen.
|
2.12.6
|
Disponering av slam
|
|
Slam fra slamavskillere/septiktanker deponeres og viderebehandles i h.t. gjeldende lover og forskrifter og godkjenning fra Fylkesmannen.
|
|
|
2.12.7 Gebyr for tømming av slam
|
a)
|
I medhold av Forurensingslovens § 34 kan kommunen ta gebyr fra eier/fester av eiendom som omfattes av ordningen. Selv om eier nekter tømming, eller at tømming ikke kan foretas av annen grunn, skal eier likevel betale årsgebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten - både kapitalkostnader og driftskostnader. Dersom eiendommen ikke er i bruk eller ligger svært utilgjengelig til kan man få innvilget fritak for slamtømming. Dersom eiendommen ligger så utilgjengelig til at tømming ikke kan foretas, kan kommunen trekke tilbake eldre utslippstillatelse, og kreve ny søknad om utslippstillatelse hvor man blant annet vil sette krav om tilgjengelighet.
|
b)
|
Størrelsen av gebyret fastsettes av kommunestyret.
|
c)
|
Alle abonnenter, både de som har privat slamavskiller med utslippstillatelse, tett tank m.m. og de som ikke har privat slamavskiller men som er tilkoplet kommunal kloakkledning, betaler årlig kloakkgebyr etter pkt. 2.3-«Gebyrsatser» i gebyrregulativet. Det samme gjelder de abonnenter som på bakgrunn i pålegg fra kommunen, skulle ha hatt slamavskiller, tett tank m.m. For abonnenter med privat slamavskiller gjelder at ved behov for hyppigere tømming enn den rutinemessige, dekkes kostnader i sin helhet av eier. For abonnenter uten slamavskiller og som er tilkoplet kommunal kloakkledning uten renseinnretning gjelder at abonnenten allikevel betaler vanlig årsgebyr. Det samme gjelder for de som av en eller annen grunn har fått tillatelse til å beholde privat slamavskiller til tross for at de er tilkoblet kommunal hovedledning. Viser til pkt.2.8.2. i denne forskriften angående pålegg om fjerning/ utkobling av slamavskiller for de som er tilknyttet kommunal kloakkledning.
|
|
|
|
|
|