Vannskade i arkivetDersom det er praktisk mulig, bør en skille mellom fuktig materiale og det som er virkelig vått. Slik kan man unngå å påføre det lett fuktige materiale skader ved tørking sammen med det våte materialet. Nedfrysning bør skje så raskt som mulig, gjerne ved temperaturer under –50 grader, siden iskrystallene blir mindre enn ved innfrysing ved høyere temperaturer og minsker skadene på dokumentene. Rask nedfrysning stabiliserer dessuten alle vannløselige stoffer i dokumentene. Videre lagring av nedfrosset materiale bør normalt skje ved –18 grader eller lavere. Normalt slår en av varmen i rommet. For å hindre lommer med høy luftfuktighet må ventilasjon og avfukting fungere kontinuerlig. Ekstra utstyr kan leies fra byggebransjen eller skadebegrensningsfirmaer. Ved vannskade ta kontakt med vaktmester for å få stengt vannet, men ideelt sett burde alle vite hvor hovedvannkranen er og kunne stenge den. Elektrisk utstyr kobles fra. Dekk til nødvendig område for å begrense skaden og begynn flyttingen av risikoutsatt materiale. Redning av vannskadet materiale Lufttørking eller frysetørking er de aktuelle tørkemetodene. Lufttørking skal ikke brukes for dokumenter med vannfarger eller blekk. Her risikerer man at farger og blekk blir trukket ut over arkene. Frysetørking er best for store mengder dokumenter. Sannsynligvis vil mye vått materiale kunne reddes etter nedfrysning. Ved vannskade skal arkivmaterialet fryses ned så raskt som mulig. Det bør pakkes i plastposer, gjerne i tynne poser av den typen som ligger søppelbøttene på kontorene. Det er viktig at bunkene ikke blir for tykke, 10-15 cm er bra, altså omtrent som vanlige arkivbokser. Dette for å gjøre frysetørringsprosessen så enkel som mulig. Dersom materialet er pakket i veldig ulike bunker blir dette vanskeligere å frysetørre. Arkivmateriale som bare har vært fuktig, vil etter frysetørking ofte kunne settes rett tilbake i arkivet. En må regne med utgifter til ominnbinding av møtebøker, journaler, kopibøker m.m. og også konserveringstiltak for materiale som har blitt vått. Hvis man har plass og mulighet til å regulere klimaet i egnede rom utenfor skadestedet, kan lufttørking brukes. Dette gjelder fortrinnsvis for materiale som er lett fuktig. For å hindre soppvekst må temperaturen holdes under 18 grader. Vifter og annet utstyr må holde luften i bevegelse, og materialet må spres utover på rene flater. Materiale som er frosset ned rett etter vannskade egner seg som regel godt til frysetørking. I løpet av 48 timer bør fuktig materiale være tørket eller frosset ned. En skal ikke åpne eller lukke skadet materiale eller forsøke å skille dokumenter som kleber seg sammen. Innbundne journaler, møtebøker og kopibøker som er fuktige eller delvis våte kan lufttørkes. Sett de opp på vannsugende papir og åpne forsiktig, men en skal ikke åpne de enkelte sidene. Det er viktig at en ikke behandler fuktige / våte dokumenter, kart eller grafiske dokumenter på en måte som gjør at vannløselige stoffer trekkes utover overflaten. En skal ikke bruke trekkpapir på vannfarger eller andre medier som er lett oppløselig med vann. Dokumenter med vannfarger og lignende må tørkes eller fryses umiddelbart. Kopier, negativer og dias må fryses eller tørkes innen 72 timer. Bruk hansker. Vått materiale pakkes i plast. Lufttørking foretrekkes, eventuelt kan en tine materialet før lufttørking. Frysetørking kan prøves, men en skal ikke vakumtørke fotografisk materiale. Magnetiske medier som er våte eller har kondens på innsiden av kassettene, kan holdes våte i flere dager. Pakk dem i plastposer og hold dem i vann hvis det er fare for soppdannelse. De skal ikke fryses. Disketter skal stå i plastposer i bokser med vann. Informasjonen på en harddisk kan ofte reddes av spesialister på datarekonstruksjon etter brann eller andre skader. Riksarkivarens forskrift:§ 2-2.Vern mot vann og fukt
| (1) Arkivlokaler skal være sikret mot inntrengning av vann og fukt. Man må ikke ta i bruk arkivlokaler som man vet kan være truet av flom eller oversvømmelse.
|
| (2) Ved nødvendig bruk av vann i arkivlokaler skal man ta hensyn til risiko for skade på arkivmaterialet.
|
| (3) Arkivmateriale skal ikke stå direkte på gulvet.
|
| (4) I spesialrom for arkiv skal det ikke være vannrør. Dersom spesialrom for arkiv i eksisterende bygninger likevel har vannrør og det er urimelig kostbart å endre røropplegget, kan en alternativt bruke tekniske løsninger som effektivt hindrer at arkivmaterialet blir skadet av vann fra rørene, f.eks.:
|
| a)
|
fuktfølere på gulvet tilkoblet stengeventil og/eller alarm,
|
| b)
|
fuktføler på vannrør, spesielt i skjøter og koblinger, eller
|
| c)
|
fysisk sikring i form av vannrenner under vannrør som ligger over arkivreoler, e.l.
|
| (5) Vannrør som brukes til kjøling av digitale arkiv er tillatt.
|
Ved mindre fuktskaderVed mindre fuktskader holder det å lufttørke arkivmaterialet. Protokoller bør åpnes og settes på høykant, eller legges med trekkpapir mellom sidene. Dokument bør tas ut av arkivboksane og legges utover i mindre bunker. Fjern plast og binders, dersom dette ikke alt er gjort. Man kan gjerne bruke kondensfjerner og kaldluftvifter, men man bør unngå varme. Dette øker nedbrytningshastigheten i papiret og kan gi grobunn for sopp.
Ved store vannskaderVed større vannskadar skal arkivmateriale legges i tette plastposer/sekker og fryses ned så fort som mulig for å stanse blekkutflyting, soppvekst, og annen nedbrytning av papiret. Send arkivmaterialet i nedfroset tilstand til et spesialfirma som kan frysetørke arkivsakene.
|